Gubbebloggen,  Misnøye

Lajn trii tu Mortensrud

Vi lever i et internasjonalt samfunn. Folk fra alle nasjoner og med ulikt språk er på reise til alle verdens krik og krok. Oslo burde fremstå som en internasjonal storby.

Serviceinformasjon

Våre servicetilbud begynner å bli gode. Merking og teksting er på et godt nivå. Vi tilbyr oversettelser av plakater og informasjon på en fin måte. Vi har dessuten ofte mange språk vi oversetter til, noe som ikke er vanlig andre steder der jeg har reist. Det er ikke på det skriftlige vi har utfordringer.

Når jeg en sjelden gang skal benytte meg av et servicetilbud, som tog og t-bane, blir jeg småflau over språket jeg hører i høyttalerne. Jeg ser meg om om det er andre som reagerer eller trekker på smilet. Alle stirrer heldigvis med stålklikk fremover i vognen.

Det er klart at vi skal ha norsk som hovedstemme på stasjonene, men engelsk er minst like viktig. Her har vi en gedigen utfordring. Skal vi virkelig komme unna med «døla-engelsk»?

Vi har hatt det mye artig med nordmenn som prater engelsk på en herlig måte. «Gudday gudday», var det vel en viss statsminister som lirte av seg under et møte en gang. Direkte oversatt, «god dag-god dag», som er norsk dagligtale, som vi nok ikke hører så mye lenger.

Menneskelige språkferdigheter er sjarmerende og morsomt, ikke forhåndsinnspilte informasjons meldinger. Her har man god tid til å få det perfekt.

Opp et nivå, please

Ute i andre byer snakkes det først morsmålet, deretter på klink engelsk. Det er nesten aldri samme stemme, men gjerne vekselvis mann og dame. Det er låter profesjonelt og er godt gjennomført. Seriøsiteten er godt ivaretatt.

I Oslo, og spesielt på t-banen, er vi inne i et kritisk lavt nivå. Her burde man gjøre noe straks. Å høre over høyttaler, «Lajn Trii Tu Mortensrud», får meg til å synke ned i setet. Jeg føler det så sterkt at jeg blir varm i panna og kjenner svetteperlene bygge seg opp på nesetippen.

Kan det være så vanskelig å få en engelskmann inn i et studio og programmere de på nytt igjen?

Er det bare meg?

Stolthet, er et ord jeg gjerne vil få bruke. Vi må være så stolte at vi gjør ting skikkelig. At ingen i ledelsen i Ruter har lagt merke til dette er enda morsommere, eller har de gjort dette med vilje? Du som pendler til jobb hver dag. Har ikke du lagt merke til dette? Har dette gått inn på «typisk norsk» kontoen?

Jeg er nok ikke noe særlig bedre til å uttale engelsk selv, men det er heller ikke poenget. Det er ikke meningen å være lite respektfull ovenfor de som er på høyttalerne i dag. De har gjort alt de kan. Tydeligheten og stemningen i disse stemmene er god. Det er bare finishen som jeg ønsker at skal bli bedre.

Jeg synes det er merkelig at vår storby skal fremstå som rar når turister besøker oss. Vi burde klare å få til noe bedre og øke nivået.

Aj æm dipli vørrid. Vi nid tu bi better!

Sigolsen #gubbe