Gubbebloggen,  Hverdagsliv

Syklister som ikke kan stoppe

Det er veldig bra at folk har begynt å ta sykkel til jobben. Syklistene har forskjellige stiler der de ruller forbi. Noen er klar for Tour de France. Andre ikledd jobbtøy og sykkelhjelm. Noen av de kan ikke stoppe.

Ferdigheter på to hjul

Jeg har lyst til å starte dette innlegget med en hyllest til Frøken Hubbard i Postmann Pat. Mindre stødig på rattet og alltid i en reell fare for å skade sg selv og andre. En herlig karakter som passer til beskrivelsen for mange av syklistene man ser ute i gatene.

Det er ganske enkelt slik at vi er utstyrt med forskjellige motoriske evner. Det er ulike ting vi mestrer og slik er det bare. Å kjøre sykkel er ikke for alle å bli skikkelig god på, men de fleste klarer å komme fra A til B på to hjul. For mange stopper det der.

Å manøvrere sykkelen er en sport som krever øvelse. Når man har rundet 40 år, som de fleste syklister til og fra jobb har, burde et minimum av ferdigheter være utviklet. Enten er forståelsen av å ferdes i trafikken misforstått av enkelte, ellers er bare motorikken på nivå med Frøken Hubbard.

Syklister er trafikanter

Sitter du på en sykkel og hjulene ruller, er du underlagt trafikkreglene. Neida, bilene skal ikke ta hensyn til stakkars deg som «bare» skal sykle. Du må vite om vikeplikter. Du må se på fargen i lyskryssene. Du må forstå at bilene rundt deg er i god tro om at du fletter deg inn i trafikken som alle andre.

Heldigvis er de fleste bak rattet ålreite folk som ikke har lyst til å skade andre. Kanskje noen få også i redsel for å skade lakken på bilen i møte med en sykkel? Å utsette bilistene for påkjenninger og et hjerte som tar turen opp i halsen er lite greit. Ofte har jeg sittet i bilen og tenkt: -«Han/hun stopper sikkert….snart…nå da…nei men!»

Jeg mener ikke at alle er slik. De fleste er nok på et godt nivå hva gjelder ferdigheter på sykkel. Det er de syklistene vi ikke ser eller legger merke til. La oss kalle de supersyklistene. De skjønner reglene og er å regne som pålitelige medtrafikanter.

Møtet med en syklist

La oss gå litt tilbake til Frøken Hubbard. Har hun installert bremser på sykkelen sin? Bedrøvelig mange voksne mennesker later til å tro at føttene er bedre bremseklosser enn selve bremsesystemet på sykkelen. Tror man virkelig at luftmotstanden av to føtter som strekker seg til hver sin side er tilstrekkelig for å stanse en sykkel i fart? Vil gummisålene stanse farten før møtet med en bil er uunngåelig?

Se for deg at en sykkel kommer mot deg. Du klemmer rattet så hardt at neglene blir hvite. Fjeset blir like blekt og med frykt skrevet i pannebrasken. Syklisten ser på deg med et blikk som kunne drepe. Du er en djevel som ikke bremser og kjører til siden, gjerne foreta en lukeparkering, for at syklisten skal få lov til å opprettholde farten.

Min hypotese er at enkelte syklister ser på seg selv som miljøvinnere. Bilen din er et monster og det er moralsk riktig at det er de som er gatas sterkeste. Jeg er helt enig i at de gjør en utrolig innsats for at byen vår skal bli fri for utslipp og at lufta skal bli bedre. Det gir de uansett ingen fordeler i trafikken og sånn er det.

For en stund tilbake når det ennå var snø og is på veien, ser jeg en syklist komme litt lenger borti en smal vei i et bebodd område med fartsgrense 20. Dette var skremmende likt Frøken Hubbard. Et sekund blir jeg nesten starstruck.

Jeg aner fare og velger å stanse bilen helt, ca 50 meter unna syklisten. Omtrent 30 meter fra bilen får jeg øyekontakt. Jeg ser to trill runde øyne med hundre spørsmål. Jeg kan ikke annet enn å stå helt stille, men sykkelen ruller i samme tempo mot bilen. Så skjer det. Føttene strekkes ut. Jeg venter på at vedkommende skal slippe styret også, men det skjer heldigvis ikke. Med 10 cm margin klarer syklisten å vingle seg forbi bilen min og jeg ser gjennom ruten at vedkommende slenger fra seg noen gloser.

I dette tilfellet. Hva skulle jeg ha gjort? Jeg stanset da jeg fikk øye på syklisten. Syklisten hadde flere store lommer der det ikke sto parkert noen biler, der det i disse lommene ville ha vært plass til 2-3 biler. Dette var også en vei der biler var parkert på begge sider.

Å stå med sykkelen inni en av disse lommene til bilen har passert ville være en normal manøver. Slik ville en sjåfør ha gjort det. Slik er vel også normal vikeplikt. I denne gata var det kun plass til tre biler i bredden og med bare 20 cm klaring på hver side av speilene. Farten må ned i gå tempo.

Oppfordring

Jeg ønsker at flere skal ut på sykkel. For min egen del ønsker jeg at min sykkel børstes støv av og tas mer i bruk. Jeg skal til og med kjøpe meg hjelm. Det er litt for enkelt å ta bilen.

Min oppfordring er at de som velger å bruke veien leser reglene og setter seg inn i hvordan man skal ferdes på veien. Om man ikke har førerkort bør man holde seg utelukkende i sykkelfeltet og heller bruke fortauet og trille sykkelen der man er usikker. Ja, dette høres i overkant strengt ut. Det er velment for å ivareta menneskene som er ute. Fotgjengere, syklister og bilister.

Føler du at det å mestre sykkelen er vanskelig, bør du øve litt før du sykler til jobb. Ta deg noen turer i marka. Her lærer du om bremser, gear og hvordan du kan bli i ett med sykkelen din. Det vil spare deg selv og andre i trafikken for mange uavklarte og skumle situasjoner. Klart det er en folkerett å få sykle, men gjelder dette over alt? Burde man innføre «sykkellappen» for å være kvalifisert for gatesykling?

Mange syklister ser på seg selv som fotgjengere og vil at biler skal stoppe for de over fotgjengerfelt. Dette viser hvor lite folk vet. Om en bil har plikt til å stanse må du faktisk gå av sykkelen og trille over fotgjengerfeltet. Du vil neppe bli kjørt på om du ikke gjør det, men slik adferd kan man nesten kalle for villmannskjøring. Ikke gjør det!

En tryggere og renere by

I Oslo er det mye jeg er uenig i når det gjelder byutviklingen, men en ting skal vi være stolte av. Det er nå mye mer tilrettelagt for sykkel. Det bygges sykkelfelt de fleste steder. Disse feltene er tilgjengelige også på vinteren, noe som er bra. Håper hele byen blir en stor sykkelby.

Jeg er utrolig glad i København og reiser dit så ofte jeg kan. Jeg har bodd i byen et par uker i slengen under sommerferien og har vært en aktiv bysyklist der. Utrolig praktisk, deilig og supert tilrettelagt. Her sykler man til butikken, legger alle varene i kassen foran, sykler tilbake. Slik ønsker jeg at Oslo også skal bli. Litt vanskeligere utgangspunkt i Norge med tanke på klimaet og vårt kuperte landskap, men vi kan ihvertfall prøve å ta etter danskene.

Det vi mangler i Norge og spesielt i Oslo er nok lysregulering for syklister. Det har de i København og det er betryggende. Først syklene, så bilene. Du kommer trygt over store trafikkerte kryss uten å frykte for liv og helse. Syklistene trenger nesten ikke å forholde seg til trafikkreglene så lenge de skjønner syklistenes plass i trafikken. Her har vi et stykke igjen. Det vil ikke redde situasjoner i boligstrøk, men bedre sikkerheten i byen.

Selv om bilparken har blitt bedre og med økning i el-biler, har vi fortsatt en utfordring. At flere bruker sykkel er det beste som kan skje. Utfordringen ligger i de som sitter oppå sykkelen. Dette er et individuelt ansvar og der folk må være objektive ovenfor seg selv. Er jeg god nok? Hva må jeg øve på?

Avslutningsvis vil jeg igjen hylle Frøken Hubbard, min favorittsyklist. Her er hennes egen sang som du kan hygge deg med.

God sykkeltur!

Sigolsen #gubbe